FRED PÅ JORDEN - HVOR BLE DEN AV?

Den første julenatt, da Skriftene skulle oppfylles og bevise sin sannhet, hørtes englesangen der over Betlehems marker. "Ære være Gud i det høyeste - og fred på jorden - i mennesker Guds velbehag." Dette sang de himmelske skikkelser. Hyrdene hørte dem klart og tydelig. Men dette har da slått feil? Det er ikke mye til fred på jorden? Heller ikke i menneskets indre er det fred. Angst og nervepiller er hverdagen for stadig flere. Menneskene på jorden spiser mange tonn angstdempende medisin daglig. 

Mennesket er villig til å prøve alt ... bare ikke Guds resept. Vi går langt utenom. Vi har sånt hastverk på jakt etter lykke og kortsiktige løsninger. Englenes budskap drukner i støyen av dårlige nyheter rundt om i verden. Krig og terror. Hvor ble det av freden som himmelen lovet? 

I vårt egoistiske jag etter lykke og gleder, har vi helt oversett den første setningen englene sang. Der står det at mennesket først må gi Gud ære! Når ikke det er forsøket verd, må "fred på jorden" vente. Ikke bare er interessen lik null, vi til og med fjerner Gud fra barnehager, skoler, universiteter og media. Gud hånes i det offentlige rom. "Fred på jorden" har ligget på vent i mer enn 2000 år. Alt ligger til rette for fred fra Guds side. Det er menneskets ansvar å aktivere den! Når oppskriften for fred ikke en gang blir prøvd: Ta ansvar, begynn å ære Gud.

MENNESKETS SØKEN ETTER NOE Å TRO PÅ

Julen er tiden da himmel møter jord på en helt spesiell måte. Vi har en Gud som bryr seg om oss og bøyer seg ned for å få skapningen på rett kurs igjen. Julen viser også at mennesket er på jakt etter noe større utenfor seg selv. Noe å tro på. Dypt i oss er det lagt ned en slik lengsel, som ikke kan tilfredsstilles av materielle ting, penger, makt og prestisje. Vi er hele tiden på søken etter en dypere mening med livet.

Vismennene var også på leting etter noe, og de kom østfra. Vi vet ikke nøyaktig fra hvor. Mest sannsynlig var det arabere som først kom og tilba barnet i krybben. Mange mener de kom fra Iran, fordi kunnskapen om å lese stjernetegn var mest utviklet der. (De hadde zoroastrisme-religionen, som la vekt på kunnskap basert på tyding av stjernetegn). Uansett: Vismennene la ut på en vandring fra trygge omgivelser - ledet av en stjerne! De vandret til et folk de ikke tilhørte, som hadde en annen tro og kultur enn dem. De lette etter en kraftfull konge. I stedet førte turen dem bort fra maktens sentrum og palasser. Stjernen stanset over en stall. Der fant de barnet i krybben. 

Menneskeheten er et folk på vandring, på stadig søken. Vi må bort fra støy og larm, finne roen avsides. Det helt enkle. Det store og mektige tilfredsstiller oss ikke. Gud lar disse vismenn fra et annet land, kultur og religion, finne Jesusbarnet. De ble ledet rett inn i Jesu føderom. Øyenvitner til oppstarten av Guds redningsplan for skapningen. Det viser at Gud kom til alle mennesker. Ikke bare jøder. 

Stjernen forteller oss at Gud er større enn alt vi kan forestille oss. Han styrer stjerner og planeter som Han har skapt. Stallen viser oss at Gud møter oss i det enkle, hverdagslige - der vi er. Ved krybben starter det hele.

Talende maleri av Anita Igland Siring

 

DEN FØRSTE JULENATT - OG NÅ ...

Denne første julenatt ble alt satt i bevegelse der i Betlehem - av Gud selv. De som hadde gransket Skriftene kom, og fikk med egne øyne se Gud i aksjon. Gud ga de vise kunnskap gjennom det skrevne ord. De vise menn (datidens vitenskapsmenn) ble øyenvitner til oppfyllelsen av det Skriftene fortalte. De hadde gransket dem, trodde på det de hadde lest - og de kom! Sannhetsinnholdet i dem ble stadfestet.

Hyrdene var der kanskje mer "tilfeldig", de var på jobb som de alltid pleide. Disse nattevaktene, de hørte englekoret synge. Gud lot også dem få se himmelens herlighet komme til jord. De kunne ikke lese, men de fikk høre de gode nyhetene forkynt likevel - for de hørte englesangen! Og de fikk se. For de trodde det de hørte, derfor gikk de for å se. Så de høyt i rang, og de lavt nede - begge var der rundt krybben.

Men keiser Augustus, landshøvding Kvirinius og øvrigheten ellers, fikk ikke høre englesangen. De fikk nyheten av andre. De hadde hørt profetenes ord om dette Jesus-barnet som skulle bli født, men de valgte å overse det. De fikk seg en sjokkartet opplevelse. Da sannheten gikk opp for keiseren, fikk han panikk. Så han bestemte at alle små gutter under to år skulle drepes. Da ble han kvitt "konkurrenten". Så reaksjonene på barnet i Betlehem var veldig forskjellige. 

Det fortelles om Benjamin Franklins 50 års dag (1756), at vennene i Paris hadde invitert til selskap. Statsoverhoder, vitenskapsfolk og celebriteter var invitert. Da festen startet manglet bare en person, selve jubilanten. Ingen hadde husket å invitere ham! Det ble svært tamt og pinlig. Idag glemmer vi også lett jubilanten når vi feirer jul. Da blir julefeiringen tam og tom. Det blir ofte bare stress og mas. Og et enormt pengeforbruk. Fråtsing i mat og gaver. Det er kasseapparatene som ringer inn julen. Alt dette gir oss en vemmelig følelse. Vi har beveget oss langt bort fra den første julenatt. Enkelheten, freden og den ekte gleden uteblir. Verden har mange steder forblitt kald og ond - for Jesus ble ikke tatt inn i varmen.

NØYAKTIG TIMING AV JULEN

Det er ingen tilfeldighet tidspunktet da Jesus ble født. For det første var gresk blitt et felles handelspråk over hele imperiet på den tiden, noe som gjorde budskapet i evangeliet klart og forståelig for folk. De fikk med seg nyansene. Stedet for fødselen var strategisk plassert. Romerne som styrte på den tiden, hadde bygd flotte, lange veier, som krysset landegrenser og kulturer. Infrastrukturen knyttet hele den kjente verden sammen. Dette var svært viktig i spredningen av evangeliet. Det var blitt lettere å reise. Og havet ble brukt til handel. En militær flåtestyrke sørget for mye forflytting av soldater og fredsbevarende styrker.

Gud lot ikke jorden seile sin egen sjø da menneskene (Adam og Eva) var ulydige og synden kom inn i verden. Helt fra "eldgamle tider" hadde Gud en plan for å gjenopprette alt som hadde gått galt på jorden. Gjennom profetene kan vi se detaljene i Guds plan. Det viser seg å være det mest beleilige tidspunkt i sivilisasjonens historie. Og Jesu fødsel var den mest sentrale og strategiske hendelse i Guds plan for å redde alt Han hadde skapt.

En interessant ting å ta med er faktisk Jesu ættetavle (i Matteus). Der ser vi at det er 14 slektledd fra Abraham til David. Fra David til bortføringen til Babylon er det også 14 ledd. Likedan er det 14 slektledd fra bortføringen til Babylon til Jesu fødsel. Guds timing er presis. "I tidens fylde" sier Paulus. Uten denne fødsel ville menneskene og kloden vår vært uten håp.

Når vi feirer jul, med alle symboler vi har, feirer vi at Guds redningsplan ble satt igang for oss. For hver enkelt av oss har Han en individuell, skreddersydd plan. Han har skapt oss en og en. Han vil redde oss en og en.

HVORFOR JULETRE?

Når juletreet er ferdig pyntet og lysene tennes, da senker julefreden seg i stuen. Det blir så lyst og trivelig! Forventningsfullt. Men visste du at vi må tilbake til reformasjonens tid for å finne grunnen til at vi har juletre i hjemmene våre? Altså Tyskland på 1600-tallet. Det ble skille mellom protestanter og katolikker. Katolikkene hadde krybben som julesymbol. Protestantene ville også ha et eget symbol. Da kom tanken om det grønne treet. Jesus sier om Seg selv at Han er livets tre, vintreet. På vei til Golgata snakket Han om det grønne tre i motsetning til det tørre (som er kunnskapens tre). Dette ville de gjøre noe ut av.

Krybbene som katolikkene brukte, sto alltid i offentlige rom. Men protestantene ville gjøre det mer personlig, og tok juletreet inn i hjemmet. Treet ble hugget fra roten. Også det symbolsk. Treet sto traust og flott i skogen, men først når du tar det inn blir det personlig. Først når du lukker Jesus inn i hjemmet ditt (og hjertet) blir det personlig.

Julepynten var også på plass, med sine symboler. Stjernen på toppen minnet om Betlehems-stjernen som ledet vismennene til stallen der Jesus-barnet lå. Og lysene pekte på Jesus som verdens lys. Så hadde de epler som pekte mot kunnskapens tre, som Adam og Eva spiste av i Edens hage (da synden kom inn i verden). Så hadde de oblater (brødet ved nattverden) som motsymbol. De står for tilgivelse og nåde, en ny start (en opprettelse av det opprinnelige paradiset hadde startet med Jesu fødsel). Lyset bryter mørket - både i verden, stuen og hjertet. Det gir også varme. 

Opprinnelig spikret de en kors-formet trefot som de satte treet ned i. Så også korset var med. Tenk litt over dette når juletreet står og lyser i stuen. Det minner oss om lys og varme sendt fra himmelen. Guds gave til oss. Jesus. Gaven over alle gaver. Noensinne.

HVORFOR JULEGAVER OG JULENISSE?

Det å gi kom med kristendommen. De tidlige kristne skapte historie gjennom sin raushet både til sine egne og til ikke-troende. Yale-historiker Latourette sier at fem nye  ting kom med kristendommen, blant dem var nettopp bruken av penger til felles gode. Å gi var en plikt alle hadde til fellesskapet. De kristne støttet enker og foreldreløse, syke og fattige. De ga husrom til reisende, og frikjøpte fanger som satt i fengsel for sin kristne tro. Jesus var eksemplet deres for å gi - og Han ga befaling om å gi.

Til minne om tidenes største julegave, ga de kristne hverandre gaver for å minnes nettopp denne aller første julenatt: Denne Guds gave til menneskeheten, Jesus. Raushet var ikke vanlig blant folk på den tiden. Historikeren Polybios sier at "i Rom er det aldri noen som gir noe til andre...dersom de kan unngå det." Oldtidens Rom (og Hellas) var høyden av datidens sivilisasjoner - og blir kalt vår kulturs vugge. (Men Israel som er det sanne opphav til vårt demokrati, vår frihet og våre goder - er skjøvet ut i kulden!) Men noe nytt ble satt inn i verden med Jesus og kristendommen: Rausheten, gavmildheten.

Hva med julenissen? Det engelske ordet for julenissen, Santa Claus, peker mot en kristen munk kalt St. Nicolas. Han var en raus og omsorgsfull person som tok seg av syke og fattige. Også diakonen Laurentius, som bodde i Aragon (i Romerriket) på 200-tallet, levde som en giver. Mennesker som ble tråkket på, fattige og syke lå tungt på hans hjerte. Han ga til og med bort kirkens rikdommer! Noe han ble brent til døde for. Så vår rause julenisse har et opphav.

Sivilisasjonen før Jesus var kald. De tok ikke vare på fattige og syke. De løftet ikke opp de som var små i deres øyne - nestekjærlighet var fremmed for dem. Verden ble annerledes med Jesus. Om noen er usikre på det, kan de bare se på de land som ikke har Jesus. Der mangler godene. Gud er en giver.

GUDDOMMEN I EN STALL

Hvordan kan verdens Skaper og opprettholder tillate Seg å bli så "svak" at Han plasserer en del av Guddommen i en krybbe? Hvorfor ikke heller bli født på et slott? Det hadde selvfølgelig ikke vært noe problem for den allmektige Gud å ordne det, så hvorfor ikke? Og hvorfor var det hyrdene, de laveste i samfunnet (som ikke en gang kunne brukes som vitner i en rettssak) - som skulle få høre englesangen ute på Betlehems marker? Hvorfor skulle de få nyheten om at verdens Redningsmann var født? Riktig nok fikk også vismennene (datidens vitenskapsfolk, astrologer) beskjed ved at de så stjernen og fulgte den helt frem til stallen.

Himmelens Gud er så sterk at Han kan tillate Seg å bøye Seg ned til mennesket og løfte mennesket opp fra fra elendigheten og svakheten vi befinner oss i. Han er den eneste sanne Gud med slik styrke. "Guds svakhet er sterkere enn menneskene" sier Bibelen. Gud utvalgte Seg det som er svakt i verden for å gjøre det sterke til skamme. Du kan lese om det i 1 Korinterbrev kapittel 1. Vi forstår ikke ordet "svakhet" heller. Vi tror det er noe puslete og ynkelig. Men å kunne vise svakhet er en styrke! Gud er spennende. Gud er mangfoldig, uutgrunnelig. Han ER STYRKEN - Han ER selve KRAFTEN. 

Jesus-barnet i krybben er ikke svakhet, men det er Guds styrke gitt til oss! Han skal kalles Immanuel, det betyr "Gud med oss". Nå skulle også menneskeheten få del i Kraften på en ny måte. Vi må bare gripe tak, tro det. Da fungerer det. 

JOMFRUFØDSEL TIL BESVÆR

Ved en vanlig fødsel blir et nytt individ født som ikke før har eksistert. Men ved Jesu fødsel blir det annerledes. Her må noe ekstraordinært skje, for Jesus er ingen ny person - "Han er fra evighet av", som Bibelen sier. Hans pre-eksistens er hos Gud. Han er ikke avlet av mennesker. Det "hellige som fødes" der i Betlehem, er en guddommelig person som begynner å leve i den menneskelige sfære. Så underet skjedde idet "Den Hellige Ånd overskygget Maria." Han blir ikke Guds Sønn fordi Han fødes av en jomfru - men fordi Han er Guds Sønn må Han fødes av en jomfru. "Sann Gud og sant menneske" sier Bibelen.

Hvorfor ble Han født? For å redde mennesket for evigheten. Dette er en ny start. Vi slipper å gå fortapt hvis vi tror på det Guds Ord sier. Og handler på det. Gud vil skape en ny jord der alt er fullkomment og fritt for ondskap og synd. (Vi søker jo det perfekte og beste hele tiden, det er nedlagt i oss av Skaperen vår). Gud kunne ikke bruke et vanlig menneske til å sone synd. Jesus kom som "den andre Adam", Han hadde altså samme utgangspunkt som den første Adam som ble satt i Edens hage: Syndfri. Jesus beviste ved Sitt syndfrie liv, at Adam ikke hadde behøvd å falle i synd.

For at Jesus skulle bli "sant menneske", måtte Han fødes av en kvinne "av Adams ætt". Han kom som en av oss. Gud ble menneske. Han kunne ikke avles av en mannlig far, for Han eksisterte fra evighet av. Skriften forteller om Hans komme allerede fra 1 Mosebok. Også profetene forteller om hvordan alt skal skje i sin tid. Gud sier at tegnet på Hans komme til jord skal være at "en jomfru skal bli med barn og føde Ham". Det er da heller ikke noe tegn at en ung kvinne føder et barn! Men at en jomfru blir gravid og føder, er sannelig tegn nok!

Jesus kunne ikke opphøre å være Gud. Han er en del av Guddommen. (Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er ett, det vi kaller treenigheten). Han er "mennesket av himmelen". (1 Kor 15,47) Da englene skulle fortelle om Hans fødsel, sa de "det hellige som fødes". "Det som er avlet i henne er av Den Hellige Ånd." (Mat 1,20 Luk 1,35) Hans syndfrihet er en nødvendighet for grunnen til Han kom: Hans frelsesgjerning, redningsaksjonen. 

Han måtte tilhøre slekten som slektens Frelser, og samtidig være fri fra arvesynden (vår iboende synd). Dette ordnet Gud fullkomment opp i ved jomfrufødselen. Jomfrufødselen var den geniale, guddommelige løsning på dette problem. Tror man på Gud som skaper og opprettholder av universet, så har man heller ingen problemer med å tro på jomfrufødselen. 

Bibelen er veldig tydelig på hva som skjedde der i stallen i Betlehem. Da englesangen forkynte Jesu fødsel for hyrdene på marken. Også den spesielle stjernen forkynte denne guddommelige fødsel. Vismennene så den, astrologene (datidens vitenskapsmenn). De reiste dit de så stjernen. Kanskje var det ikke dette de hadde forventet å finne, de regnet nok med litt pomp og prakt. Men de fant nøyaktig det som var forutsagt i Skriftene! Ikke en konge av denne verden, men Kongenes konge. Guds rikets Konge. Men Han måtte starte sin vandring som nyfødt baby. Sann Gud - sant menneske. 

STJERNEN OVER BETLEHEM - ASTROLOGENE FULGTE DEN

Stjernene har alltid vært interessante for oss mennesker. De har blitt studert fra eldgammel tid. Egypterne brukte sin kunnskap om stjernene for å bestemme tidsregningen. Babylonerne søkte å tyde fremtiden ut fra planetenes stilling blant stjernene, og utviklet astrologien. Stjerner og planeter er viktige i Bibelen, de er med og markerer hendelser. Gud som skaper av stjerner og planeter, er også Herre over dem. De blir brukt som symbol på høyhet, ære og glans. De gamle profetier kunne fortelle om en spesiell stjerne som skulle lyse på himmelen når verdens Redningsmann (Frelser) skulle bli født. 

Ikke å undres over at det var datidens vitenskapsmenn, astrologene, som oppdaget den. De visste ut fra Skriftene at det en dag  skulle skje. Det står i Matteus-evangeliet at astrologene hadde sett en uventet stjerne i østen, en ekstra klar stjerne over Betlehem. Og at de kom for å tilbe Ham det var varslet om. De hadde også med gaver. 

I år 7 f. Kr var det tre ganger en konjunksjon (sammenstilling) mellom planetene Jupiter og Saturn i det området av stjernehimmelen som kalles "Fiskene". Fenomenet forekommer en gang på 794 år!! (Det visste ikke de da, men det forteller vitenskapen idag). Den sto frem som en ekstra klar ny stjerne. 

I Oldtiden hadde enhver stjerne sin betydning. Jupiter sto for en verdenshersker. Saturn ble sett på som Israels stjerne. Fiskene viste til de siste dager. Det betydde: Han skulle være den endelige hersker over verden - og skulle bli født i Jødeland dette året. Vi vet faktisk at folk forsto dette på den tiden. Oldtidens form for aviser, altså tavler med kileskrift, dukket opp i Sippar i Babylonia. (Datidens Greenwich-observatorium). Tavlene ble skrevet i år 8 f.Kr. og forutsier denne sjeldne sammensetting av Jupiter og Saturn året etter. Derfor var det at vismennene la ut på denne "oppdagelsesreisen" for å lete etter den nye verdenshersker som skulle fødes. Tenk på det neste gang du hører Juleevangeliet! 

Vismennene fant det de søkte. De tilba barnet i krybben som den nye verdenshersker. Og de overrakte gavene de hadde med: Gull, røkelse og myrra. Vitenskapen var representert i stallen.

OG DET SKJEDDE

Ja, det skjedde! Slik begynner Jule-evangeliet. Men hva er det som er så spesielt med denne hendelsen - hva skjedde? Jo, verdens redningsmann ble født. Derfor ble Han kalt Frelser. Jesus. Hva var det så Han skulle redde? Menneskeheten. Hvorfor det da? Fordi mennesket var blitt skilt fra Gud ved syndefallet. Gud skapte oss til å leve i et fullkomment godt samfunn med Ham og hverandre - på en perfekt klode. Alt var fullkomment i begynnelsen. Ingen sykdom,ingen frykt og angst, ingen forurensning, ingen synd. Etter Adam og Evas fall, kom synden inn i bildet og gradvis ødela alt. Både folk og fe - og natur. Nå må kloden reddes og verden tror "klima-avtaler" er tingen. Greit nok, for vi har ansvar for å ta vare på kloden og naturen vår. 

Det folk overser, er menneskets ødeleggelse. Den sjelelige, åndelige delen. Gradvis ødelagt det også. Som naturen. Vi søker hele tiden mot det perfekte, både ute og inne. Også når det gjelder kropp og helse. Ikke så rart - bakgrunnen vår tatt i betraktning. Vi ble nemlig skapt til det perfekte! Dette ligger dypt forankret i oss. Lengselen etter det perfekte er Gud-skapt, lagt ned i oss. Men Gud ville ikke at vi skulle fortsette i vår ødeleggelsen. Han hadde en plan fra evighet av for å redde både oss og kloden vår. Bibelen forteller at Gud vil gi oss en helt ny jord, der alt er fullkomment som det var ment i utgangspunktet. Men hva med mennesket?

Gud kan ikke sette ødelagte mennesker over på den nye jord med sykdommer, angst, synd og alt vondt som vi har slitt med. Da er vi jo like langt! Derfor blir vi introdusert for Guds plan allerede på Bibelens første sider. Der står det om redningsmannen. Jesus var en del av Guddommen fra "eldgammel tid" står det. Han meldte seg frivillig til å forlate himmelens herlighet for å redde mennesket tilbake til utgangspunktet! 

Da er vi tilbake til Jule-evangeliet igjen. "På den tid da Augustus var keiser" står det, ble Jesus-barnet født i Betlehem. Redningsaksjonen var igang!