Vismennene var også på leting etter noe, og de kom østfra. Vi vet ikke nøyaktig fra hvor. Mest sannsynlig var det arabere som først kom og tilba barnet i krybben. Mange mener de kom fra Iran, fordi kunnskapen om å lese stjernetegn var mest utviklet der. (De hadde zoroastrisme-religionen, som la vekt på kunnskap basert på tyding av stjernetegn). Uansett: Vismennene la ut på en vandring fra trygge omgivelser - ledet av en stjerne! De vandret til et folk de ikke tilhørte, som hadde en annen tro og kultur enn dem. De lette etter en kraftfull konge. I stedet førte turen dem bort fra maktens sentrum og palasser. Stjernen stanset over en stall. Der fant de barnet i krybben.
Menneskeheten er et folk på vandring, på stadig søken. Vi må bort fra støy og larm, finne roen avsides. Det helt enkle. Det store og mektige tilfredsstiller oss ikke. Gud lar disse vismenn fra et annet land, kultur og religion, finne Jesusbarnet. De ble ledet rett inn i Jesu føderom. Øyenvitner til oppstarten av Guds redningsplan for skapningen. Det viser at Gud kom til alle mennesker. Ikke bare jøder.
Stjernen forteller oss at Gud er større enn alt vi kan forestille oss. Han styrer stjerner og planeter som Han har skapt. Stallen viser oss at Gud møter oss i det enkle, hverdagslige - der vi er. Ved krybben starter det hele.
 |
| Talende maleri av Anita Igland Siring |
