HVORFOR JULEGAVER OG JULENISSE?

Det å gi kom med kristendommen. De tidlige kristne skapte historie gjennom sin raushet både til sine egne og til ikke-troende. Yale-historiker Latourette sier at fem nye  ting kom med kristendommen, blant dem var nettopp bruken av penger til felles gode. Å gi var en plikt alle hadde til fellesskapet. De kristne støttet enker og foreldreløse, syke og fattige. De ga husrom til reisende, og frikjøpte fanger som satt i fengsel for sin kristne tro. Jesus var eksemplet deres for å gi - og Han ga befaling om å gi.

Til minne om tidenes største julegave, ga de kristne hverandre gaver for å minnes nettopp denne aller første julenatt: Denne Guds gave til menneskeheten, Jesus. Raushet var ikke vanlig blant folk på den tiden. Historikeren Polybios sier at "i Rom er det aldri noen som gir noe til andre...dersom de kan unngå det." Oldtidens Rom (og Hellas) var høyden av datidens sivilisasjoner - og blir kalt vår kulturs vugge. (Men Israel som er det sanne opphav til vårt demokrati, vår frihet og våre goder - er skjøvet ut i kulden!) Men noe nytt ble satt inn i verden med Jesus og kristendommen: Rausheten, gavmildheten.

Hva med julenissen? Det engelske ordet for julenissen, Santa Claus, peker mot en kristen munk kalt St. Nicolas. Han var en raus og omsorgsfull person som tok seg av syke og fattige. Også diakonen Laurentius, som bodde i Aragon (i Romerriket) på 200-tallet, levde som en giver. Mennesker som ble tråkket på, fattige og syke lå tungt på hans hjerte. Han ga til og med bort kirkens rikdommer! Noe han ble brent til døde for. Så vår rause julenisse har et opphav.

Sivilisasjonen før Jesus var kald. De tok ikke vare på fattige og syke. De løftet ikke opp de som var små i deres øyne - nestekjærlighet var fremmed for dem. Verden ble annerledes med Jesus. Om noen er usikre på det, kan de bare se på de land som ikke har Jesus. Der mangler godene. Gud er en giver.