Smertene var grusomme, og moren hadde det minst like vondt som gutten inni seg. Hun tok gutten rett til nærmeste lege - og skulderen ble i en smertefull prosess vridd på plass igjen. Men som legen sa til den sønderknuste moren (som hadde forårsaket disse smerter): "Det hadde gått mye verre med sønnen din om du ikke hadde gjort det." "Da hadde han i beste fall brukket både armer og bein, og mest sannsynlig alvorlige hodeskader. I verste fall kunne han mistet livet." Gutten ble helt fin igjen, og lærte å passe seg for bilene - og at når mamma nekter en ting, så er det til hans beste.
Som kjærlige foreldre, fulle av omsorg for sine barn - slik er Gud overfor oss. Han skapte oss i Sitt bilde for å ha noen å elske - og gi oss det beste. Han har gitt oss en rettesnor (Bibelen) å leve etter, da får vi det best mulig her på jord. Mange ganger hører vi ikke etter, vi heller. Vi vil både det ene og det andre. Men alt får konsekvenser. Det har aldri skjedd i historien at noen har høstet noe annet enn nettopp det de sådde! Gud prøver å dra oss unna farlige situasjoner gang på gang. Det er selvfølgelig smertefullt - men det forhindrer verre skader og smerter. Som moren og gutten: Guttens ulydighet gjorde at moren måtte rykke til i guttens arm, og smerten ble en følge av ulydigheten. Moren hadde selvfølgelig ikke for vane å skade gutten. Hun gjorde det for at livet hans skulle reddes for enhver pris - og uten varige men.
Gud ser også mye lengre enn til vårt "fortau", Han ser veiens ende. Livet har kun to utganger: Himmel (den nye jord, der alt blir satt i perfekt stand slik det opprinnelig var ment), eller helvete (fortapelsen). Gud gjør hva som helst for å berge oss for evigheten.