Rådgivende i romforskningsprogram, Harrald Hill (direktør for Curtis Engine Company i Baltimore), fortalte om problemer som oppsto da de holdt på med århundrets computer-målinger:
"Programmet ble kjørt fram og tilbake, vi kom bare ingen vei." Service-avdelingen ble hentet inn, men fant ingenting galt. "Men HVA er galt?" spurte IBM sin sjefsoperatør. "Ett døgn er borte i verdensrommet!"
En av mennene husket plutselig en fortelling fra søndagsskolen om "solen som sto stille". Josva ber Gud om å la solen stå stille (Josva 10,13). Romforskerne sa: "Det er den savnede dagen." De sjekket computeren, og fant ut at det dekket døgnet - NESTEN. Men det var ikke nøyaktig nok for forskere og computerprogram! De fant altså bare 23 timer og 20 minutter. 40 minutter manglet! Hvis de ikke fant dem, ville det gi store problemer i framtiden. (Flerdobles mange ganger når det går i bane).
Mannen fra søndagsskolen kom på enda en fortelling fra Bibelen. Nemlig historien om Hiskias, der han ber Gud om et tegn: at "skyggen må gå 10 streker tilbake på soluret" (2 Kongebok 20). 10 streker er 40 minutter. Nøyaktig det som manglet. Romforskerne kunne loggføre dette tapte døgnet - som de fant ved hjelp av Bibelen - og fortsette med sine computer-beregninger.
Vitenskapen som var ment til å motbevise Bibelen, viser seg i stedet å bekrefte Bibelen. Gang på gang.
