Er det kirkens skyld? Kirken er ennå så ulik Jesus. Det samfunn som Jesus grunnla her på jorden, menigheten, er så ulikt det liv Han levde. Det er tragisk. For alt for mange av oss er kirken bare en klubb med positive aktiviteter. Da blir det fort livløst og kjedelig. Kristne har sviktet. Det er et liv som må leves! Og så vet vi at det har skjedd kriger og mye vondt i Guds navn. Der er det også mennesker som har sviktet. De har ikke levd som Jesus, som Bibelen sier. Hvorfor har Gud fått skylden for det?
Eller er det fordi lyset fra Jesu liv lyser opp mørke sider hos meg selv? At det er ting vi ikke vil skal bli avslørt. Og at vi er redde for drastiske forandringer i livsstilen vår? Vi er redde for å miste vår frihet, for vi tror vi er frie. "Får da Menneskesønnen frigjort dere, da blir dere virkelig frie!", sier Bibelen.
Navnet Jesus minner oss om noe vi ikke vil tenke på, nemlig at vi er dødelige. Vi har ansvar. Vi skal dø en gang. Hva om døden ikke er slutten? Hva om vi skal stå ansikt til ansikt med Gud? Han som ga oss livet, friheten og talentene.
En tredjedel av menneskeheten tror faktisk at Jesus lever. Og at det er mulig å ha Ham som venn. At det vennskapet forvandler livet til det bedre, gir det nytt innhold, ny mening. Kanskje lurt å tenke igjennom dette enda en gang? Kirken kan ha tilslørt Jesus nesten like mye som de har åpenbart Ham. Ikke la det stoppe deg. Ingen avviser elektrisiteten fordi om noen av elektrisitetsverkene bryter sammen.
Navnet Jesus kan nok utfordre oss angående liv og død. Men vi må se realitetene i øynene. Og vi må våge å stille spørsmålet: "Hva om det er sant?" Alle disse spørsmål vi har - det kunne jo vise seg at Han sitter inne med nøkkelen til dem?
