Hans Ord var balsam for sjelen. Der det trengtes. Han kunne også, som en kirurg, skjære i dypet og få vekk usannheter og hykleri. Hans hjelpsomhet og medlidenhet tiltaler oss. Han lignet Guds kjærlighet. Han var gjeteren som lette etter den ene sauen som hadde gått seg vill. Han så enkeltmennesket! Dommere, soldater, fiskere og bønder, mennesker fra toppsjiktet til mannen i gaten, alle kunne Han omgås like lett. Og de Ham. Han ga håp der bunnen var nådd. Og Han tilbød et helt nytt liv der livet lå i grus.
Jesus hadde en intens bevissthet om Guds nærvær. Han kalte Gud "Far" (Abba : pappa). Det forvirret folk. For Gud føltes fjern for dem. Men Gud var virkelig for Ham, så Han plasserte Gud i sentrum av hverdagslivet! Han gikk daglig avsides for å be og være i direkte kontakt med sin Far. Og alltid før avgjørelser måtte tas. Han åpnet et vindu mot Gud. Det livet Han levde, ga det Han hevdet, tyngde!