Dagen Jesus red inn i Jerusalem, Israels religiøse sentrum. Påsken var igang. Han visste hva uken ville bringe. Korset ventet..Han ville ikke ri på en hest, det ville bety "krigsstien".Eselet signaliserte fred. Ett av navnene Hans var Fredsfyrsten.Folket hadde endelig skjønt litt, og hyllet Ham som Konge. De viftet med palmegrener de hadde revet av trærne.Da Jesus ble født, sang englene: "Fred på jorden!"Nå sang folket: "Fred i himmelen!"Freden mellom Gud og mennesker var nå et faktum. Siden fallet i Edens hage har mennesket levd på "krigsfot" med Gud.
Salom (Shalom)er det hebraiske ordet for fred, et av Bibelens hovedbegrep. Det betyr også" å befinne seg vel", være hel, uskadd, sunn. Alt etter sammenhengen det står i. Ikke rart vi søker fred: på fjellet, på sjøen, tar spa osv. Vi er skapt til å leve fylt med fred! Stress og støy er ikke for oss. Det ødelegger oss! Vi søker det fullkomne/perfekte, for det har blitt fratatt oss ved fallet i Edens hage! I begynnelsen skapte Gud "alt såre godt". Påska gjorde freden tilgjengelig igjen. Det er tid for legedom! Tid for å bli et helt menneske. Fred er den harmoniske tilstand som rår når gudssamfunnet er intakt.
