En bondegutt i Fredrikstad, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), kom til å gjøre en stor forskjell for landet vårt. Uten å vite det selv. Han vokste opp i et hjem med stor respekt for Bibelen, men følte seg aldri "god nok" til å skulle bli en kristen. En dag mens han pløyde på et lite jorde hjemme, gikk han og sang på en salme. Plutselig kjente han hjertet ble løftet opp til Gud og han fikk en helt ny innsikt i ting! Livet hans ble helt fornyet. All synd var tilgitt. Alt var i orden fra Guds side hele tiden, men først nå forsto han det. Denne Guds-opplevelsen var så sterk, han måtte bare rundt og fortelle dette. Han studerte Bibelen nøye, og fant ut at den var full av prinsipper om alt mennesker (og samfunnet) trengte.
Hauge brydde seg ikke om reiseforbudet. Han reiste landet på kryss og tvers, til fots og på ski. Full av gnagsår. Dette måtte bare folk få vite! Den nevenyttige bonden forkynte sin nye tro med stor kraft, så datidens presteskap fikk sjokk. Norge var allerede da offer for rasjonalisme og sløvhet. Men Hans gikk fra bygd til bygd og delte ut Bibler. Og han skrev bøker om hvordan bygge et velferdssamfunn ved rettferdig handel. Han brant for at barna skulle få gå på skole. Nevenyttig som han var, hjalp han fattige til å skape velstand ved ærlig arbeid. Progressive jordbruks-metoder lærte han bøndene. Han satte ut i praksis det han prekte, og startet mange forretningsforetak. Blant annet kverner, møller, garverier, tekstilfabrikker og papirmøller. Og han hjalp troende med å starte (eller finne seg) arbeid, der de også kunne gjøre en forskjell for landet sitt! Bønder flyttet til byene for å bli håndverkere. Progressive jordbruks-metoder lærte han bøndene. Og - han lærte folk å lese.
Så litt etter litt ble håpet tent i de norske hjem. Nytt pågangsmot var det! Med iver fra Hauge og hans "følgere", ble samfunnet gradvis endret til det bedre. De visste ikke selv hva de var med på disse modige slitere. De bare sto på i tro på dette "nye". Folk oppmuntret hverandre og opplevde en større nasjonal identitet. Etter hvert fikk de også innflytelse på regjeringen - og siden Storting.
Og takken for alt dette? Heder og ære? Nei. Myndighetene satte Hauge i fengsel! Gang på gang. Etter en periode på 10 år slapp de ham ut - for en kort periode. Årsak? De trengte hans kunnskap til å utvinne salt! Saltraffinerier måtte bygges langs hele den norske kyst - for maten måtte jo bevares. (Saltimporten til Norge stoppet grunnet Napoleons-krigene). Da var Hauge god nok. De ødela helsen hans, disse harde år i enecelle. Han ble nedfor, og trodde alle hadde glemt ham, at alt var forgjeves. Men han skrev mange bøker i fengslet. I 1814 slapp han fri for godt. Han døde 53 år gammel. De siste årene satt han på gården sin - og skrev selvfølgelig bøker til siste slutt. Han levde det han trodde på. Og kunne dø med en god samvittighet innfor Gud.
Hans Nielsen Hauge mente aldri å bli en trussel for presteskap og øvrighet. Men han klarte ikke å la være å skape en forskjell! De fengslet ham og ødela helsen hans, men forandringene kunne ikke stanses!
