Det var vennene, som var øyenvitner til alt som skjedde rundt Ham, som skrev evangeliene. Vi kan bli kjent med Ham ved å lese dem og resten av Bibelen. Gud var med årene blitt veldig fjern for folk, men Jesus gjorde Gud virkelig for dem igjen. Han hadde en sterk bevissthet om Guds nærvær. Gud var ingen fjern hersker for Ham, men en kjærlig Far. Han kalte Gud rett og slett "pappa" (Abba). De var stadig i kontakt, blant annet alle de gangene Han gikk avsides for å be. Særlig foran store avgjørelser. Gud var så virkelig for Ham, at Han plasserte Ham i sentrum av hverdagslivet! Den Gud som Jesus virkeliggjorde, var så tiltalende for folk. De kunne gå milevis for å treffe Jesus og høre Ham fortelle. Han lignet Guds kjærlighet! Og var Guds vindu mot verden. Mange var de som følte at de hadde kommet i kontakt med Gud igjen.
Enkeltmennesket var enormt viktig for Jesus. Han var opptatt av å lete etter den ene sauen som hadde gått seg bort, og bringe ham trygt tilbake til flokken igjen.
Folk var "slått av undring over læren Hans, for Han lærte med myndighet." Og ikke som datidens teologer. Jesus brukte aldri fotnoter i undervisningen, henviste aldri til andre. Unntatt profetene. Han lot det aldri være noen tvil om det som hadde med Gud å gjøre. Guds Ord sto fast, og står fremdeles fast. Liv ble forandret der folk grep tak i budskapet. Han synliggjorde Guds kjærlighet. Han brakte fred og håp til menneskeheten. Det er et liv å leve. I kontakt med livskilden. Et nytt liv.
Kvaliteten på livet Hans ga tyngde til det Han hevdet!
